Alle aksjeselskap og andre virksomheter som har regnskapsplikt må levere inn årsregnskap i tillegg til skattemelding. Regnskapet viser selskapets utvikling og tilstand, og er en del av årsoppgjøret.
Årsoppgjøret for et enkeltpersonforetak er enklere, og de fleste ENK trenger ikke utarbeide og levere årsregnskap. Unntaket er det fåtallet ENK som har regnskapsplikt. I stedet leverer de fleste enkeltpersonforetak en såkalt næringsspesifikasjon sammen med den personlige skattemeldingen.
Absolutt siste frist for å sende inn regnskapet til Regnskapsregisteret er 31. juli.
Les mer nøye om reglene og fristen for innlevering lenger ned – fristen er også avhengig av når generalforsamlingen godkjente regnskapet.
Regnskapet viser selskapets økonomiske utvikling og tilstand. Dette er hovedpunktene:
I tillegg til resultatregnskap og balanse inneholder årsregnskapet også noter eller noteopplysninger - rett og slett tilleggsinformasjon. Typiske noter er opplysninger om:
Her finner du mer informasjon om noteopplysninger.
Årsregnskapet skal først vedtas av styret før det godkjennes av generalforsamlingen.
Signeringen foretas slik:
I henhold til regnskapslovens § 3-1 tredje ledd, skal årsregnskapet godkjennes av generalforsamlingen innen seks måneder etter at regnskapsåret ble avsluttet - det vil si senest 30. juni.
Store selskap med salgsinntekt på over 70 millioner kroner må i tillegg utarbeide og sende inn en årsberetning. Denne skal i såfall behandles og sendes inn på samme vis, og med samme frist, som årsregnskapet.
Det godkjente årsregnskapet må i alle tilfeller leveres senest 31. juli for å unngå forsinkelsesgebyr. Datoen har med to andre regler å gjøre som du også må merke deg.
Sammenlagt betyr disse to reglene at siste frist altså er 31. juli.
Dette betyr imidlertid ikke at selskapet kan sitte på det godkjent regnskapet frem til utgangen av juli. Hvis godkjenningen fant sted for eksempel den 15 mars, må regnskapet sendes til Regnskapsregisteret innen 15. april.
Nye virksomheter som er stiftet etter 1. juli kan velge å la det første regnskapsåret være på inntil 18 måneder, og deretter utarbeide det første årsregnskapet for hele perioden. Det vil si inntil 6 måneder av det første året pluss hele det neste.
Virksomheter som stiftes før 1. juli kan ikke gjøre dette, og må levere regnskapet som normalt.
Du kan ikke endre et innsendt årsregnskap, men du kan sende inn en ny versjon. Dette er aktuelt hvis du selv, Regnskapsregisteret eller Skatteetaten oppdager feil, eller dersom årsregnskapet ikke blir godkjent.
Hvis du brukte Luca Regnskap eller et annet system til å sende regnskapet, bør også den nye versjonen sendes derfra.
Det er lett å gå seg bort i alle de ganske like begrepene som brukes i denne sammenhengen. Her er en kort forklaring.
Årsberetning er en redegjørelse fra styret og daglig leder, som blant annet beskriver utviklingen og forutsetningen for videre drift i virksomheten.
Beretningen sendes inn til myndighetene sammen med årsregnskapet, dersom virksomheten plikter å gjøre dette. Kravet for å måtte levere årsberetning inntreffer blant annet dersom selskapet har salgsinntekter på over 70 millioner kroner.
En rapport som beskriver selskapets økonomiske tilstand. Regnskapsloven har bestemmelser om hvordan årsrapporten skal utformes, men dette er ikke noe som sendes inn til Brønnøysundregistrene.
Årsrapporter brukes primært til å dokumentere selskapets tilstand ovenfor kreditorer og samarbeidspartnere.
Årsoppgjør forteller om økonomien i virksomheten ved årets slutt, og er grunnlaget som bestemmer hvor mye skatt virksomheten må betale.
Oppgjøret for et aksjeselskap skal inneholde årsregnskap, balanse og eventuelt en årsberetning hvis selskapet er stort nok. For et enkeltpersonforetak er årsoppgjøret den personlige skattemeldingen med næringsspesifikasjon.
Vi bruker ofte dette begrepet når vi snakker om å «gjøre seg ferdig» med et regnskapsår. Begrepet kan også sies å være omtrent synonymt med årsoppgjør. Det vil si prosessen med å avslutte regnskapet, og deretter sende inn de påkrevde rapportene.
